Historikk

Grunnleggeren av naprapatien er Oakley Smith. Naprapatien startet som en reaksjon mot manipulasjonsprinsippene og den fremgangsmetodikken i datidens kiropraktikk og osteopati. Det var også en protest mot det Oakley omtalte som «kunstige prosedyrer» i ordinær medisin og kirurgi der manuelle metoder ville vært mer effektive.

Begrepet «manuell behandling» betyr at man i stor grad benytter seg av hendene for å undersøke og behandle problemer i bevegelsesapparatet: Skjelett, rygg, muskler og ledd. De ulike behandlingsmetodene man anvender seg av i naprapatien er ikke unike for naprapatien, men benyttes delvis innenfor andre, beslektede, manuelle behandlingsformer og utøvere, eksempelvis manuellterapi, kiropraktikk, fysioterapi, leger, osteopater og massasjeterapeuter.

Det som er unikt for naprapatien er hvordan behandlingsmetodene kombineres for å gi best effekt.Behandlingen retter seg i første omgang inn mot å gjenskape funksjonen i bevegelses- og balanseorganet. Dette gjøres med ulike manuelle teknikker som manipulasjon, mobilisering, triggerpunktbehandling, muskeltøying og massasje. Deretter legges det stor vekt på å analysere og forebygge underliggende årsaker, både indre og ytre faktorer.
Eksempler på dette er ergonomi og arbeidsmiljø. Til sammen gjør dette naprapatien til et behandlingssystem, der man først behandler pasienten og siden hjelper pasienten til å forebygge nye problemer i framtiden. Dette gjøres ved å gi pasienten øvelser han kan utføre på egne hånd.

Top